Torilslillehjertesukk

Etter en utskeiende helg med mange etterfølgende kvaler, er liksom mandagen den riktige dagen til å starte på nytt. Jeg lover meg selv at fra nå av skal jeg leve sunt. Det er slutt på store, overdådige måltider, fete sauser og gode viner. Motvillig hakker jeg grønnsaker og kaster ut alle karbohydratene; den polerte risen, fløten, og det aller vanskeligste; fete oster og potetgullet. Jeg setter hengelås på vinlageret og kjøper epler og nøtter til trøstesløs snacks. Inn i skapene kommer brun ris, fullkornsprodukter og skummet melk. Jeg er klar!

Så gyver jeg løs på en nye gåtur med Tjukkas-gjengen, og kommer støl og fornøyd hjem til sofaen min. Føtter og hofter verker som de bare gjør på en middelaldrende og stivbeint "tjukkas", og jeg synker tilfreds ned med min tekopp og tørre knekkebrød med magert pålegg. Jeg har fortjent litt tv-titting på tampen av ukens første dag. Framtiden ligger lys og mager foran meg og vifter med bikiniformer og slanke lemmer. Snart er muffinsmagen en saga blott. 

Men til min store frustrasjon hjelper det lite uansett hvilken kanal jeg trykker på, det tyter bare innover meg som djevelens forlokkelse overalt. Jamie Olivers kjøkken, Hellstrøm inviterer, 4-stjerners middag og Vis meg ditt kjøleskap. Hvordan i videste verden skal jeg klare å holde meg til en kopp usøtet te, når det lyser av bugnende festmåltid med tilhørende gode viner mot meg, og dette allerede på en mandag? 

Jeg nærmest fornemmer smaken av den hjemmelagede bernaisesausen, kjenner sødmen fra den fyldige rødvinen mot ganen og føler den hjemmelagede iskaken smelte på tungen. Sukk! Dette er tortur for oss matvrak! Hvordan skal jeg noensinne klare å bli kjernesunn, når det er så mange fristelser der ute? Ikke hjelper det å skru over på 71 grader nord heller. Jeg blir så sulten av å se på at de piner seg gjennom skog og fjell, at jeg må finne fram nøkkelen til vinskapet og ta meg et lite glass, bare sånn helt av sympati for de stakkars menneskene...